Marie kondo metoden

Den siste uken har jeg holdt både sofaen og sengen mye og det har blitt i overkant mye netflix. Det jeg har fått dilla på i det siste er sånne oppryddingsprogrammer. Jeg så halve sesongen av marie kondo igår og skal fullføre den idag. Jeg ble dermed vedlig insipriert til å ta en opprydding her hjemme. Jeg har personlig for mye klær som jeg ikke bruker. Jeg har også altfor mye kjøkkenutstyr som jeg ikke bruker. Jag har lenge hatt lyst til å kvitte meg med de grytene og stekepannene jeg har og gå over til noe ordentlig kvalitet. Så der kan vi også begynne. For å ikke snakke om det roteskapet jeg har på kjøkkenet hvor jeg ikke finner noen verdens ting. Den må renses. 

Ifølge Konmari metoden prøver de aller fleste å få orden i hjemmet ved å rydde litt hverdag eller rom for rom, men på en eller annen måte så kommer rotet tilbake før man har rukket å ta for seg hele huset. Hun mener også at vi tror at vi har det ryddig, men vi i prinsippet bare så vidt har sortert eller lagret tingene et annet sted. 

For å få orden en gang for alle så må man ta et skikkelig ryddemaraton og ta alt på engang. Skal du f eks rydde klærne så må du dra frem alle du har i hele huset. Fra boden og kofferter og absoulutt alt. Og det må gjøres på perfeksjonist måte. Det må brettes så det er enkelt å ta det frem uten å rote hele klesskapet. 

Det verste vi aller fleste gjør som skaper rot er at vi samler og lagrer. Vi fyller rett og slett opp husene våre med ting vi ikke bruker. Jeg personlig trenger ikke 5 visper eller 20 bukser i en størrelse som på dette tidspunktet ikke passer. Men jeg har det nå. Men det skal vekk. Vi må lære oss å kaste eller gi bort ting. Takk for følget men nå må de videre. Konmari metoden sier at du skal ta i hver enkelt gjenstand og tenke gir denne gjenstanden med glede. Hvis ikke så er det ut av huset. En vips gir meg kanskje ikke glede ved å være i skapet, men den gir meg glede i form at jeg får bakt kaker til nære og kjære. 

Vanligvis så rydder man rom for rom men ifølge konmari metoden så skal man rydde etter kategori. Da er det enklere å få oversikt. Man har for eksempler klær både på soverommet, vaskerommet samt det man har oppbevart i boden. Når man samler opp alt av klær så skjønner man hvor mye man har. og får sortert alt. Det er lurt å starte med de enkle tingene og ta de vanskeligste til slutt. 

Det er viktig å finne en plass til alt mulig. Til og med månedskort og fast plass for nøkler. Ting som ikke har fast plass gjør at man øker sjansen for rot. Når man har en fast plass til alt mulig rart så har man oversikt og kjøper dermed mindre. Jo flere ting du ikke har oversikt over jo enklere er det å bare stue det vekk i et skap og det igjen skaper rot. Et annet tips kondo sverger til er å lagre tingene vertikalt. Man skal brette tøy og stable det på høykant i skuffene. Da har man bedre oversikt og ting hoper seg ikke opp. Man må helle ikke grave etter ting og rote systemet sitt. 

En annen ting som mange kanskje syns er litt rart er at Marie alltid hilser på huset når hun kommer inn. Og at hun forteller tingene at hun setter pris på dem. Man sier på en måte takk for nå og lykke til videre til tingene du gir bort videre eller kvitter deg med. 

 

 

Fitness tips for nybegynnere

Jeg venter bare på at stingene mine skal fjernes før jeg endelig kan begynne å trene igjen. Må nok starte litt rolig, men bare det å innføre rutinene mine igjen høres deilig ut. Få meg en svetteøkt også badstue hvor jeg får slappet av. Få beveget litt på kroppen igjen. Jeg føler at jeg ikke har gjort det på 100 år i forbindelse med operasjonen. Og fitbiten min viser også det. Så nedenfor har jeg kommet med et par tips for mange nybegynnere som har satt seg som nyttårsforsett å begynne å trene. Denne måneden er jo høysesong for nettopp det. 

  1. Lag deg et mål. Uansett om målet ditt er å gå ned 10 kg eller 20 kg. Fortell det til noen. Da er det der ute og enklere å komme seg til målet ditt.
  2. Ha noen som følger med på din utvikling. En venninene eller nærmeste familie. De ser deg ikke hverdag og ser forskjellene man ikke ser selv. 
  3. Gjør små endringer. Bytt fra sukker til sukrin. Ta trappen istedenfor heisen. De små endringene har for meg utgjort stort. Hverdagsaktivitet er noe jeg setter stor pris på.
  4. Ingen bryr seg om hvordan du ser på treningsstudio. De aller fleste er opptatt med sitt eget program. De fleste som er der har startet der du er nå og de vet akkurat hvordan det føles. Ikke vær redd for å spørre de som jobber der for hjelp med apparater hvis det er noe du lurer på. De hjelper med glede. 
  5. Finn en rutine som passer ditt skjema. Alle har forskjellige jobber og tider til å komme seg på jobb. Mange har også barn og familieliv. Det er en kabal å få alt til å gå opp. Personlig så er jeg i permisjon og all trening foregår på morgenen. Når jeg skal tilbake til jobb så må jeg finne en annen måte å løse det på.
  6. Holde deg til målet ditt. Når man ikke ser resultater med en gang så må man huske at dette tar tid. Det går ikke over natten. Hold deg uansett til målet ditt. 
  7. Ikke bli demotivert hvis du skeier ut en gang. Det er greit å kose seg med en ting, men ikke overspis eller ha kosedager fra fredag til søndag. Det er ikke verdens ende å spise en sjokolade, men man trenger ikke å sluke en hel stor plate. 
  8. Ikke driv med trening som du ikke liker. Man blir demotivert og føler for å slutte. 
  9. Ha folk rundt deg som også er interessert i trening og kosthold. Hvis dine venner ikke er interessert ta dem med på trening eller lag mat sammen som er sunn. Kanskje det smitter over. 
  10. Gjør det som føles riktig i forhold til trening og kosthold. Vi har nye trender hele tiden når det gjelder trening og kosthold. Gjør det som gjør deg lykkelig og som du liker. 

09.01.19

Da var formiddagen her og jeg har ikke utrettet noe bortsett fra å stå opp, dusje og flytte meg til sofaen. Så her sitter jeg da. Craver brødskiver med norvegia, but not gonna happen. Smertene er fortsatt der og jeg prøver å kutte ned på smertestillende, men fant ut at det ikke var så lurt allikavel. Så må nok ty til dem ganske snart. 

Nå har jeg ikke vært ute av døren siden jeg kom hjem fra operasjonen for en uke siden og jeg holder på å gå på veggen her hjemme, men er ikke i form til å gå ut. Samt det faktum at jeg ikke ser ut. Så det blir innenfor disse fire veggene inntil videre. Jeg drømmer om å komme tilbake til treningsrutiner og få ha den egentiden. Jeg har ikke fått den sunne starten på året som jeg hadde lovet meg, men får ikke i meg junk akkurat. Er bare moset mat for tiden. Ikke har jeg noe særlig matlyst. 

Igår fikk jeg blomster på døren og ble veldig overrasket. Det var veldig hyggelig. Var fra en tante av meg som ikke har hatt mulighet til å komme innom å se til meg så hun sendte en oppmerksomhet. Det var koselig. 

-47RmYfluKw


Idag har jeg dessuten lagd meg en marokkansk rett som heter arfhisa. Det er løk, hvitløk, olivenolje og vann samt noe krydder. Så lar man det putre og man tilsetter brød og  lar det godgjøre seg. Dette skal nytes med marokkansk mynte te seinere idag. Dette er en sånn rett som bestemor pleide å lage til oss og er noe jeg har vokst opp med. Bringer barndomsminner tilbake.

Nei nå får jeg gå å få i meg dagens første dose med smertestillende og litt mat etterhvert. Vi blogges ganske snart. 

 

 

Jeg som vanligvis deler så mye

Denne søndagen har jeg flyttet meg fra sengen til sofaen. Jeg driver å glemmer å ta smertestillende så sitter her med intense smerter og venter på at de skal funke. Hevelsen har nådd et nytt nivå og har gått nedover til leppene og jeg har blitt både gul og blå i store deler av ansiktet. Jeg gleder meg til smertene avtar uten smertestillende og hele denne rekovalsen perioden blir over. Våkne en morgen og spise mine faste knekkebrød til frokost. Jeg har allerede tatt av meg 3 kg så dette var en effektiv slankekur, men er absoulutt ikke å anbefale. 

Jeg har fått masse besøk og alle har med seg masse god mat. Skulle ønske jeg kunne spise, men matlysten er helt borte vekk. Ikke klarer jeg å gape heller, men det går fremover og blir bare bedre nå. 

Det har vært rørende å se hvor mange som bryr seg om meg. Jag har alltid vist at familien min alltid stiller opp for meg, men når man er i sen så sårbar situasjon og man er så redd for hele fremtiden så betyr det så mye. Jag har dyttet hele diagnosen bort og delte det ikke med noen fordi jeg ville ikke tenke på det. Nå innser jeg at jeg burde ha delt. Det hadde sikkert lettet hjertet mitt og ikke gitt et slikt sjokk til mine nærmeste. Jeg føler meg ordentlig ufin for å ikke ha delt tidligere. Jeg som vanligvis deler så mye. Jeg ble helt ulik meg selg når det gjaldt akkurat dette. La det på en måte i en skuff og lukket den. Jeg ville ikke at det skulle være reelt. Håpet at det skulle gå over av seg selv. 

Familien har ringt, sendt meldinger og absoulutt alle har vært innom med mat for å se til meg. Jeg er ikke noe fin å se på om dagen og jeg som er så forfengelig syns det er fælt å vise et slik ansikt til verden, men de er min nærmeste familie og vil meg bare det beste. De må ha blitt skremt de også. Utifra denne opplevelsen så har jeg lært at ingen skal måtte gå gjennom noe slikt alene. Hvis jeg noensinne skulle oppleve noe slikt igjen så kommer jeg til å dele det. De vil meg bare det beste. Det er jo det man har sine nærmeste til. Jeg kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er for all støtten som har vært de siste dagene. For jeg har vært redd og lei meg.Det er godt å høre dette ordner seg. Det verste er nå over. Fokuser på å bli bra.

Startet året med operasjon.

Dette året startet med en planlagt operasjon som jeg har ventet på i et år. Den 2 januar møtte jeg opp på kjeve kirurgisk avdeling på Ullevål og gikk i full narkose og operasjon. Jeg er livredd for alt av stikk når det gjelder min egen del så ingen bortsett fra anestesi sykepleierene klarte å legge en veneflon på meg. Det jeg grudde meg mest til var alle smertene jeg kom til å ha i etterkant. Jeg er operert via munnhulen for å fjerne godartede svulster. Jeg har sting i hele overkjeven og hevelse fra en annen verden. Tror ikke min lille kjenner meg igjen nå om dagen. Smertene er helt forferdelig og hvis jeg glemmer å ta smertestillende i tide så kjenner jeg det for å si det sånn. 

Jeg får ikke trene på 6 uker så er hjemme og må bare bli bedre. Det blir myk kost i 14 dager så jeg følger ikke noe kostholdsplan. Jeg har dessuten ikke noe særlig matlyst grunnet smertene. Jeg kommer mest sannsynlig til å rase i vekt, men det er ikke slik jeg vil ned i vekt. Jeg kommer som sagt til å holde meg hjemme mest mulig da jeg trenger å komme meg så får se hvor mye jeg klarer å blogge.Vi snakkes snart igjen.

2019!!!

Igår gikk vi inn i det nye året. Jeg feiret med min nærmeste familie med masse god mat og kos. Jeg blir alltid veldig emosjonell på nyttårsaften og tenker tilbake på året som har gått. Ifjor på denne tiden gikk jeg rundt og ventet på hun lille. Jeg trodde jeg viste hva jeg gikk til, men det gjorde jeg ikke. Hverdagen min ble totalt forandret og jeg ble en mor. Å bli mamma er noe som ikke kan beskrives. Man har oppturer og nedturer. 2018 har først og fremst handlet om å være mamma for min del. Det er en rolle jeg skal ha resten av livet. 

I 2019 handler det fortsatt først og fremst om å være mamma. Det kommer det alltid til å gjøre. I 2019 så skal jeg også holde på med mange spennende prosjekter som jeg gleder meg til å dele med dere. 

Vår første dag i det nye året har vært veldig rolig. Jeg fikk sovet ut da hun lille bestemte seg for å være snill med meg og lot meg sove litt. Hun våkent forresten ikke under fyrverkeriet igår. Sov så tungt så. Ellers så har vi bare vært hjemme. Imorgen starter hverdagen og rutiner igjen. Det blir godt etter en lang jul føles det som. 

oWRwvECwK6I

Ønsker alle mine lesere et riktig godt nyttår.